Reiste keiser Wilhelm II på signingsferd
i Norge hvert år?

Det tror vi. Det vi vet imidlertid helt sikkert er at han bestemte seg for å kaste anker like utenfor Nøsteboden og Sukkerhusbryggen allerede året etter han ble keiser i Tyskland. Altså i 1889. Foruten i 1905, da bergenseren Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen, løsrev Bergen og resten av Norge fra det svenske broderfolket, besøkte keiseren Bergen hvert år.

 

Det skrives også at han i 1905, det året han ikke var i Norge, besøkte Stockholm for å trøste kong Oscar II for løsrivelsen og for å stoppe ham i forsøk på å angripe Norge.

 

Når først Keiser Wilhelm var i Norge ble han her gjerne i flere måneder. Ja han styrte faktisk Tyskland fra båten sin som lå ankret opp i Puddefjorden, som forøvrig er en 3500 meter lang avstikker fra byfjorden i Bergen. Puddefjorden starter ved Nordnespynten og går inn til store Lungegårdsvann. En mer presis beskrivelse av ankerplassen der Tyskland ble styrt fra er ”litt utenfor Nøsteboden og Sukkerhusbryggen”. Keiser Wilhelm II besøkte Bergen hvert år frem til august 1914. Han ble da kalt hjem til Tyskland grunnet utbruddet av første verdenskrig.

 

 

Når keiseren var i Bergen benyttet han seg av en sjalupp for å komme seg i land. Enten gikk ferden til Damsgårdsiden eller til Sukkerhusbryggen. Keiseren likte å bevege seg inkognito og snakke med folk. Helst uten å gi seg tilkjenne.

 

 

En dag paraplymester Eriksen gikk ut i hagen sin stod det en tysk offiser utenfor hagegjerdet og beundret blomstene hans. De to kom i snakk og paraplymester Eriksen spurte den tyske offiseren om han ikke kunne ta en bukett roser med til keiseren. Jeg er keiseren, svarte offiseren. Paraplymakeren inviterte da keiseren inn til en kopp te, rødvin, og bød på en sigar. Det ble snakket familien Eriksen med keiseren om både løst og fast.

 

Keiseren ville gjerne vite hvem som eide den 477 meter høye Løvstakken og de andre fjellene rundt Bergen. De snakket også om været og paraplymester Eriksen sa at det var på grunn av bergensværet han hadde valgt å bli paraplymaker. Keiseren skrøt av de vakre rosene Eriksen hadde i hagen og fortalte at dette var bestemorens ynglingsblomster. Da keiseren gikk fikk han med seg en av paraply i tillegg til en stor bukett med roser.

 

Når vi først er på Damsgårdsiden av Puddefjorden kan vi ikke unngå å fortelle deg om en annen kuriositet. Det ligger fremdeles en tysk sjalupp på Damsgård. Men den ligger på land. Bak Damsårdstuen, ved siden av tanksen Donald Sutherland brukte under en av sine filminnspillinger. Her ligger sjaluppen til selveste Adolf Hitler. Den fra Tirpitz.

 

Nok en kuriositet er at både tanksen og sjaluppen eies av Roger Iversen på Nøsteboden. Når de ligger bak Damsgårdstuen skyldes dette at søsteren Anita, som eier og driver Damsgårdstuen ikke får Roger til å hente dem. Han sier at det ikke er plass utenfor Nøsteboden.

 

Men tilbake til keiseren. Ettersom Norge ikke fikk sin egen konge før i 1905 oppsto det rene keiserkultusen i Bergen og på Vestlandet. Når keiseren besøkte paraplymester Eriksen i Nygårdsvik første gang skyltes dette at paraplymesteren alltid hilste keiseren med å flagget når keiserbåten ”Hohenzollen” fulgt av etterettningsskip, torpedobåter og panserskip kom inn fjorden. Hele familien Eriksen og mange fra området sto ved Grotten som var eiendommens utsiktspunkt. Her vinket de og ropte ”Leve keiseren” Det er derfor ikke rart at keiseren forsøkte seg på et inkognitobesøk.

 

Etter at keiseren ble kjent med paraplymaker Eriksen besøkte han paraplymesteren hver gang han var i Bergen. En annen gang keiseren var på besøk hos paraplymesteren fortalte en tjenestepike ham at det i pakterhuset bodde en som nå hadde fått sitt 16 barn. Det ville keiseren se nærmere på. Da han kom tilbake til keiserskipet sente han en skipskiste som var fylt til randen med pølser, kjøtt, frukt, grønnsaker og mange andre gosaker. I tillegg en 50 kroner seddel.

 

Keiseren ble fadder til barnet som fikk navnet Victoria. Barnet døde imidlertid etter kort tid, men noen år etter fikk hun en ny datter som også ble kalt Victoria og fikk keiser Wilhelm som fadder. Til sammen fikk denne kvinnen 18 barn hvorav 14 vokste opp. Når barnet ble kalt Victoria skyldes det at Keiseren ville at barnet skulle kalles opp etter keiserens egen bestemor som var dronning Victoria av Stor Britannia. Det syntes av en eller annen grunn denne kvinnen var fornuftig. Utsiktplassen Grotten ble siden døpt om til Keiser Grotten. På en annen av turene sine i Bergen forsøkte keiseren å spasere inkognito fra Sukkerhusbryggen og Nøsteboden, ned til Torgalmenningen. Det greide han. Her handlet han hos Sølvsmed Hammer og Buntmaker Brandt som lå der Dickens ligger i dag.

 

 

Plutselig ble han oppdaget og måtte ”flykte” tilbake til skipet sitt. Da sies det at turen gikk via Vaskerelven og at han gjemte seg i barbersalongen til Wiederstrøm til gatene var tom.

 

Inspirasjonen Keiser Wilhelm II ga Wiederstrøm og andre barbersalongene førte også til at fagladet Den norske Barber & Frisør i sin marsutgave i 1908 hadde en egen artikkel om ”Hvordan forme en knebelsbart”.

 

Knebelsbarten eller keiser Wilhelm mustasjen som vi har valgt å kalle den her på Nøsteboden og i områdene rundt Sukkerhusbryggen er helt unik. Det sies at den ble oppfunnet av keiseren selv. Han ville nemlig ikke ha en slik vill mustasje som bestefaren keiser Wilhelm I hadde og fikk derfor komponert sin egen mustasje.

 

Ettersom han het Wilhelm ønsket han at barten skulle se ut som en W. Men dette er bare en av historiene, en annen er at han ville ha make bart til Christian Kvart. Som levde noen 100 år før.

 

 

Etterlysning

I 1906 da Kong Haakon var på signingsferd og lå ankret opp utenfor Sukkerhusbryggen og Nøsteboden var også keiseren i Bergen. Meningen var at Kong Haakon skulle avlegge Solheimsviken og Sandviken et besøk. Men det regnet så mye at han valgte å holde seg ombord. 2 karer fra Sandviken dro derfor til Sukkerhusbryggen der de lånte en sjalupp og rodde ut til kongen. Hele Sandviken venter på dem deres majestet sa de. Om kongens paraply var laget av paraplymester Eriksen vites ikke.

 

Det klarnet opp utover ettermiddagen og da kongen kom ut i Sandviken hadde noen buekorpsgutter plassert 2 av korpsets faner i trappen på Madam Felle sitt hus. Madamen satt på trappen og da kongen passerte reise hun seg og neiet. Kongen reiste seg og hilste med flosshatten sin. Dette øyeblikket ble foreviget av en fotograf. Om bildet eksisterer den dag i dag vites ikke. Skulle du vite om noen som har dette bildet håper vi du kontakter oss.